Den gamle sleden

Når man kommer inn i låven får vi ofte spørsmål om den gamle sleden. Som så mange andre ting, har den også sin helt egen historie.

Da vi nettopp hadde overtatt denne plassen, oppdaget jeg en slede som var brukt i en juleutstilling. Den var pyntet så fint med halmballer og julepresanger. Jeg falt i staver hver eneste gang jeg passerte den. Jeg mener også å huske at den stakk av med premien for den flotteste juledekorasjonen på kjøpesenteret det året.

Etter jul forsvant sleden fra senteret, men jeg gikk stadig og tenkte på den. Helt tilfeldig fant jeg ut hvilken butikk som hadde stilt den ut. Jeg spurte litt forsiktig om de enda hadde sleden og om den var til salgs.

Joda, den stod bare i veien og kunne kjøpes. (Har enda litt vond samvittighet når jeg tenker på prutingen min:-) )
Glad og fornøyd for handelen, glemte jeg å spørre om de visste hvor den kom fra. Så etter noen dager måtte jeg forhøre meg. Jo den er fra en gård på Stokka, var svaret. Pulsen min steg. Stokka? Kanskje fra min slekt? Men så kom jeg på at det er jo veldig mange gårder på Stokka. Men svaret jeg fikk gjorde at hjertet tok et ekstra hopp. For den kom nemlig fra den gården min mor er født! Det var ingen ringere enn mine oldeforeldre som hadde hatt den!
Min mor gjenkjente den og kunne fortelle at den ble brukt som arbeidsslede.


Så sleden betyr noe helt spesielt for meg. Den kom tilbake til slekten. Når vi har gjester, bruker vi den til å plassere mat i, f.eks. reker i isoporkasser. De passer akkurat oppi.
Ellers står den bare og pynter opp i låven.



Ha en fortreffelig dag! Og ikke glem å stemme på Nord-Hidle:-) Bare trykk på linken øverst oppe på siden min - til høyre (rød skrift). Tusen takk!!! Klem fra Hjørdis


7.9.10: Min mor fortalte at sleden har først tilhørt mine tipp-oldeforeldre!!

Bli med inn på låven

Låven sto for fall da vi overtok. Men det var viktig for oss å redde den. Vi mener det er viktig å ta vare på gamle låver som kulturminner fra tidligere tider. Det er sikkert ikke mange årene før de siste trelåvene er vekke. For bøndene er de ikke hensiktmessige lenger og blir derfor erstattet med nye moderne driftsbygg med stålplater.

Da vi gikk i gang visste vi (kanskje ikke helt) at det ville ta mye tid. Taket, som til dels sto åpent, var det første som måtte reddes. Alle takpannene måtte av og nye sutakplater måtte legges. Året etter skiftet vi gulvbjelkene og "gulvplankene" i låvens ene del. Sistnevnte var det ikke mye igjen av og det var mer enn en gang vi måtte hente en forslått unge i hevdakjelleren. Da hadde de ramlet gjennom det råtne gulvet.


Veggene mot fjos og bod måtte også skiftes. På høyloftet gikk det ikke ann å gå og heller ikke i trappen opp.









Låven fremstår i dag som den var med den gamle konstruksjonen og den samme rominndelingen, så som høyloftet med låvebro utenfor, fjøset og grisebingen.

En dag, mens låven fremdeles var under arbeid, hadde vi invitert venner på øyen til sommerfest rundt bålet. Men like før gjestene var ventet, kom regnet. Og det virkelig pøste ned! Vi fikk loset de noe forvirrete gjestene inn i den rotete låven og benket oss rundt bordene som var gjennomvåte av styrtregnet. De hadde tidligere sett låvens forfatning og trodde nok ikke det var mulig å tilbringe kvelden der. Men det ble en uforglemmelig kveld og tradisjonen med å invitere til låvefest hvert år ble lagt.







Siden har vi ha vi bl.a hatt barnedåpsselskap, fødselsdagsfeiringer, runde dager og diamantbryllup i låven. Gamle overlaken er kjempefine som duker.
Kransen har jeg laget av buksbom og hortensia. Så sant jeg har ork og tid så lager jeg krans på låvedøren.

Den gamle kjøkkenbenken har fått plass i låven. Det er godt å ha ekstra plass til tallerkener og glass når vi samles til større lag, dvs mer enn 10:-)










Det var nok fra låven for denne gang. Ønsker dere en riktig fin dag. Og så må dere ikke glemme å stemme på Nord-Hidle;-) Stemmene mottas med stor takk!! Klem fra Hjørdis

På frokost-tv!

I morgen, kl. 8.40 på TV2 skal de vise alle de 10 finalistene i Boligpluss sin konkurranse. Det hadde vært hyggelig om du vil stemme på Nord-Hidle. Se link til høyre på siden:)
Alle stemmer mottas med stor takk!!!

Bildet viser innebygde senger i skråtaket i loftsetasjen. Vi har brukt hobbyplater tilskåret med sirkelsag og utfreste mønster. Dette er rimelige senger som tar liten plass i rommet.

Vi har andre farger på sengene i de øvrige rommene:-)

Igjen, tusen takk om du vil stemme på Nord-Hidle! Klem fra Hjørdis

Bakedag og Norgesglass

Når man har cøliaki, så er det påtvunget å bake en del, for det første for at det er mye mer smakfullt enn det man får kjøpt, og for det andre er det mye billigere å bake selv. I dag var det tomt for knekkebrød og da var det bare å sette i gang.


Den gamle brødskjæreren fikk vi av de tidligere eierne. Den fungerer fint som holder for kokebøkene. De gamle målene gjør fremdeles nytten. Den gamle ringen, som visstnok ble brukt til å få speileggene runde, bruker jeg til å stikke ut bl.a. knekkebrød.




Så var knekkebrødene på plass i Norgesglassene. Disse store glassene reddet jeg idet de skulle kastes!

Jeg hadde i flere år en hel samling med glass i forskjellige størrelser lagret i en pappeske i kjelleren. For et par år siden begynte jeg å se nytteverdien av disse fine glassene. Nå er esken tom og samtlige glass er i bruk.

Listen over mine bruksområder er lang, bare se her; oppvasktabletter, såpepulver, bomull, tennbriketter, te-lys, skjeer, stearinlys, påtente kubbelys, knekkebrød/småkaker, bakevarer, brente mandler til jul. Vet ikke om jeg har husket alt. Jeg bruker å pynte dem med bånd, e.l alt etter årstiden.

Er det noen som har noen andre ideer til hva vi kan bruke disse kjære glassene til?


Så hyggelig at du ville titte innom:-) Ha det bra så lenge. Klem fra Hjørdis

Badekaret

En av mine turer til brukthandleren, førte til forelskelse - ja, jeg forelsket meg i et badekar - et skikkelig gammelt badekar i sink! Akkurat et slikt jeg alltid hadde ønsket meg - jaja - veldig lenge i alle fall.

Jeg så for meg badekaret i hagen, omkranset av alt som er koselig, så som lys, seper, blomster, etc - og gledet meg til et avslappende bad en fin sommerdag. Eller så kunne jeg fylle det med puter og ligge der med en god bok.

Venninnen min som var med på handleturen, nærmest tryglet meg å om å kjøpe det. Da ville hun få nok en god historie om Hjørdis' mange påfunn.

Badekaret ble med hjem, det. Men så er det nå slik at det er ikke alle anskaffelser husbonden trenger vite om - i alle fall ikke med en gang. Hadde nok en følelse av at han neppe ville synes noe om dette kjøpet.

Jeg allierte meg med en av sønnene til å bære det uhamslige og lange badekaret ned i verktøykjelleren og plassere det høyt under taket og så langt inn mot betongveggen som overhodet mulig. Godt kamuflert, tenkte jeg. Og sønnen fikk beskjed om å tie stille.

Det gikk noen måneder, høst ble til vinter - karet svevde fremdeles der under taket. Selvfølgelig ble det oppdaget. Og like selvfølgelig var mine antakelser om dumt kjøp, riktige. "Det skrabet har du betalt for?" var det første av en lang rekke spørsmål.


Da han hørte om mine planer, akket han seg enda mer, og mente bestemt at bonden, som har sauene på beite hos oss, ville bli overlykkelig over å finne et så passende drikkekar for dyrene.

Men karet har fått sin plass i hagen. Jeg kunne tross alt hatt en vanskelig mann som ville nektet å ha det "skrabet" der. Heldigvis er han ikke slik. Kanskje han inderst inne også synes at det skaper miljø i bondehagen. Det får jeg nok ikke vite.

Til slutt må jeg beklagelig nok si at det ikke har blitt noe avslappende bad for mitt vedkommende. Men bare vent, kjære husbond, en dag tar jeg premierebadet, så skal du få se at det ikke var noe dumt kjøp:-)

EN GLADNYHET!

Jeg har vært så heldig å bli en av de ti finalistene i Bolig Pluss og TV2's konkurranse "Norges vakreste hjem"! Det skal noe til å vinne med alle de fine husene som deltar, men uansett hyggelig å få være med i så godt selskap! Dersom du vil ta deg bryderiet å stemme på meg ("Hjørdis, Nord-Hidle") hadde det vært hyggelig. Bruk din stemmerett, som politikerne sier :-) Uansett, besøk konkurransesiden og se alle de flotte hjemmene og les mer om konkurransen på boligpluss.no

Jakten på den rette

Livbøyen

Når man etter 10 år med søknader om naust, omsider får naust fordi området blir omregulert til naustområde - ja da må man jo ha en skikkelig livbøye på naustveggen!

Jeg valfarter antikvitets- og brukthandlere, stadig på jakt etter noe jeg absolutt synes å trenge. Nå gjaldt det å finne den rette livbøyen!! Helst laget av seglstoff.

Først fant jeg en i plast med nylontau. Absolutt ikke noe av det peneste jeg har sett, men på avstand - når man bare tøffer forbi i sundet - ja, da var den ikke så værst.







Det kunne vel ikke være så umulig å finne en ekte livbøye med seilstoff?
Nye runder hos brukthandlerne måtte til og se hva jeg fant



Men, akk. Den var jo heller ikke særlig fin. Noen gnagere hadde visstnok også kost seg litt med den. Vi fikk snu den, kanskje den var bedre der? Men akk o've, hva viste seg der???



Bamboo Bar?!? Det passet ikke helt inn! Nysgjerrigheten ble pirret. Godt vi har Google, tenkte nå jeg. Kanskje den kommer fra en eksotisk øy - i Stillehavet?? Kan den ha reist halve jorden rundt fra Stillehavet til Nord-Hidle i Ryfylke?
Søket viste at det er Bamboo Bar i Bangkok, Brasil, New Jersey og ..........Oslo! Det var den reisen fra Stillehavet. Bare en sliten livbøye som i høyden har reddet en nittenåring i Oslo fra å drukne i et ølglass. Nei, en annen livbøye måtte anskaffes. Fryktelig så vanskelig det skulle være. Husbondens fødselsdag nærmet seg med stormskritt. Ny ringerunde. Til alle seilmakere. Ved tidligere forsøk var svaret at det var det ingen som kunne lenger. Men jeg ga aldri opp. Tilslutt fant jeg en som likevel kunne sy til meg. Ingen ringere enn seilmaker Mathiesen i Stavanger! Og den ble ferdig til rett tid. Men jeg måtte male den selv. Mange malingstrøk og lang tørketid mellom hvert strøk, og litt andre prioriteringer, har gjort at det har tatt sin tid å bli ferdig. Nå henger den omsider her.



Jakten på den rette er endelig avsluttet. Men jeg finner nok på noe annet å jakte på...

En titt inn i stuen

Her er den bittelille stuen vår. I høyre hjørne skimtes det gamle bondeskatollet fra ca 1830. Det var bonderødt- og grønt. Veldig mørkt og for stor kontrast til det lyse og sommerlige. Husbonden mente også at det ikke var originalmaling. Jeg har gått lenge og vært veldig i tvil hva jeg skulle gjøre. Tenk hvis jeg skulle angre etter at jeg malte det?













En dag var jeg plutselig i gang og da var det ingen vei tilbake. Nå er jeg så fornøyd og hele stuen virker både større og lysere.









Den gamle kjøpmannsdisken i furu, malte jeg for flere år siden. Den fungerer som skille mellom stue og kjøkken. Jeg har brodert hyllebånd for å skjule hva som lagres i kurvene.



">

Her er bilde av vedkomfyren vår. Den mangler bare et rør - så skal den varme godt:-) Egentlig ønsker vi oss en gammeldags gruve ved siden av ovnen - bare vi tør gå i gang!! Den må ikke blir for stor og så må trekken være god. Huff så skummelt!!

Nye familiemedlem

I går nedkom nedkom jeg med tvillinger! Ikke helt jeg da, men vårt 6. familimedlem, den 10 år gamle katten Lucie. Sier de ikke at ett katteår tilsvarer 7 menneske år? Katten er altså 70 år på kattsk eller hva det heter i katteverdenen! Nesten som bibelens Sara, bortsett fra at Lucie får unger hele veien! (i alle fall hver sommer) Kanskje den ene skulle hete Isak??


Nok med digresjoner; Vi ble vekket tidlig om morgen av mjauing som sa, "hei, kom og se, jeg har noe å viktig å vise dere". Lucie ledet oss over haug og hammer, gjennom vått gress, over steingjerder og tett skog. Og der - under et råttent tre, under mosen - hadde hun laget seg det hun synes var den optimale fødeplass - vel vått og stikkende synes nå jeg. Hun ville vise oss hvor hun hadde tenkt å nedkomme.


Litt senere fødte hun en kattunge der, det nærmeste jeg kommer bestemor foreløpig. En gang tidligere hun gjemte seg i skogen, tok minken kattungene. Derfor fant vi ut at det beste var å sitte vakt. Så frokost i solen på trammen ble i stedet til frokost på, det som viste seg å være en maurtue langt inne der hvor skogen er tettest og slipper inn minst lys! Lucie, bruk låven og den hjemmelagte føde-esken neste gang!!




Jeg må innrømme at etter noen timer i skogen - solen forsvant også!! -
ble vi vanvittig leie av å sitte der og vente. Lucie måtte pent bli med oss tilbake. Noe omtåket av ammetåke og rier, gikk hun frivillig oppi kassen med sin lille.
Først flere timer senere nedkom hun med nr. 2. Heldigvis for oss føder hun aldri mer enn to.

Kom, bli med inn da vel!

Velkommen inn i vårt bittelille hus på 60 kvadratmeter. Akkurat passe stort!
Bislaget på 3 kvadratmeter kommer i tillegg.









Her ser vi det fra annen etasje.








Så går vi inn i gangen. Her har jeg et gammelt bord som jeg fant i mine foreldres kjeller. Både bordplate og underplate var dekket med linoleum. Det ble tatt av og bordet fikk en skikkelig vask. Fargen og patinaen var så fin at det får bli som det er.
Oppå bordet står et gammelt vindu fra låven. Der henger bl.a. en rutetabell fra 1938 som vi fant i låveveggen, gamle postkort adressert til min mormor.

De gamle dørene er veldig lave. Jeg har ikke tall på hvor mange hoder jeg har lagt kalde omslag på. Nå henger gammeldagse skilt med teksten "Pas paa hovedet" over. Det hjelper litt:-)
Under trappen er vårt spiskammers. Veldig praktisk.



En liten tur inn gjennom den lave dør: her finner vi bl.a. spisestuen vår


Mer kommer senere. Følg med:-)

Bursdagsfeiring

I dag er det bursdagsfeiring i Hidlesundet. Den eldste Hjørdis-sønnen fyller år og da må det, som det hør og bør, feires! Og selvfølgelig skinner solen, som alltid, på denne dagen!