i naustet
Husbonden har ganske lenge lovet meg et langbord av drivved som skulle stå i naustet/sjøboden. Jeg tenkte da i mitt stille sinn at det må jammen ta tid å samle nok drivved til et slikt stort prosjekt. Jeg påpekte det også en gang og da mente husbonden at vi kunne saktens vente til det kom drivende i land et bord. Med det svaret, kunne jeg like godt gi opp drømmen om langbord laget av drivved.
Helt utrolig, men sant; plutselig en lørdag for noen uker siden, kom det et bord drivende!! Men dessverre peilte det inn mot naboens eiendom, 2 meter bortenfor vår grense... En telefon til den kjekke nabo, løste det problemet. "Bordet er deres", sa hun, "bare ta det".
Vi klarte ikke sitte lenge i ro før vi fór bort for å hente det. Men bordet var både blytungt og fantastisk langt. Av den grunn var det ingen lett jobb å frakte det over til oss. I tillegg skiller et stort steingjerde eiendommene våre, derfor var det best å bære bordet ut i sjøen og rundt steingjerdet. Vassene i kaldt vann til over lårene og dette tunge bordet mellom oss samt tanken på husbondens tidligere utsagn "vi kan jo vente til det kommer et bord drivende", fremkalte plutselig latterkrampe hos husfruen. "Kan du ikke vente med å le til vi har fått bordet i land", formante husbonden heseblesende langt der fremme i den andre bordenden. Joda, jeg så jo ikke heller hvor jeg bar og snublet over den ene steinen etter den andre. Det medførte både oppskrapte tær og kutt under beina. Men hva gjorde vel det?:) Det komiske med at det gikk troll i ord samt lykken over å få et vassekte drivvedbord var større enn slike bagateller:)
Bordet har nok vært lenger enn lengst i sjøen og dunket borti mangt et svaberg før det fant veien inn i Hidlesundet. Tenk om det kunne snakke...
Husbonden konkluderte i alle fall med at ikke alle ønsker bør innfris med det samme:)
Riktig mange kan benke seg rundt bordet i naustet nå.
Et gammelt lintrekk til dyne er sprettet opp. Da ble det en fin løper på 4 meter til å ha oppå bordet.
Den gamle kisten, som vi kjøpte på auksjon i høst, er praktisk til oppbevaring av puter.
Slik ser det ut i naustet når snekken onkel Kåre har bopel her.
Etter at snekken er sjøsatt, er det en del arbeid å få på plass gulvplankene, etc. Men vi gjør det med glede. På høsten er det på an igjen, bare i motsatt rekkefølge. Ikke med samme glede, må vite:)
Ønsker alle som titter innom her, en fin uke videre!
Tusen takk for besøket!
Smil og glad-klem fra Hjørdis
