Jeg har visst skrevet tidligere at jeg har en forkjærlighet for møbler med mange, små og store skuffer. Det er så greit - hver skuffe sortert etter sitt innhold. Jeg må ha det ryddig. Sikkert en dårlig egenskap, vil nok noen mene, spesielt husbonden. For jeg rydder vekk så snart han har lagt noe fra seg, noe som innebærer litt frustrasjon fra hans side .
Som her forleden dag;
Jeg kunne ane
en frustasjon i stemmen da han etterlyste en
av hans viktige ting. ”Den ligger i skuffen”, svarte jeg. Jeg stod med
ryggen til og var opptatt av matlagingen . Den ene skuffen etter den andre blir hørbart dratt opp og lukket
igjen..
”Hvilken skuffe?”
” I skuffen vel”, svarer jeg ,fremdeles veldig opptatt av matlagingen.
Så utbryter
han med en anelse mer frustrasjon i stemmen ”er du klar over mange skuffer vi egentlig har??”
Ehh , nei ?
Joda…. egentlig ikke
"Vi har 72 skuffer på bare disse 30 kvadratmeterne!!"
ja, vel?;
"Vi har 72 skuffer på bare disse 30 kvadratmeterne!!"
ja, vel?;
Skatollet = 18 skuffer (en smal gjemt under klaffen)
Vitrineskapet = 14 skuffer
Oisann - 18 skuffer til
og et lite konsollbord med bare 2 skuffer
Skapet inni kroken der, ja, det har også 2 skuffer
Den gamle kjøpmannsdisken = 4 skuffer
(regnet ikke med kurvene)
Det gamle kateteret til husbondens bestefar har også 2 skuffer :-)
og tar vi med kjøkkeninnredningen blir det 12 skuffer til.
Det ble jo en morsom lek å telle skuffer :-) Voksne folk - små gleder.
"Kan vi ikke heller ha en roteskuffe" , stønner stadig husbonden , som ikke helt finner ut av systemet mitt. Det har vi forsøkt, men da må vi lete i denne også. Det er mye bedre å legge ting tilbake på sin faste plass. For jeg kan ikke fordra å måtte lete ...
Husbonden fant tingen sin - og jeg tør nesten ikke si hvor den lå - i roteskuffen - det vil si den skuffen som jeg skufler ting nedi når det plutselig kommer noen og jeg må rydde fortere enn fort:-)
Håper jeg ikke skuffet noen nå .
Ønsker dere som tok turen innom en riktig god påske!
Smil fra Hjørdis
