Lefsebaking - tynne lefser

Det er så godt å ha noe kaffemat klart å servere når det kommer uventete gjester. Og det at vi får uventet besøk, setter jeg virkelig pris på!  En av godbitene jeg har liggende klart er lefser.


Før i tiden ble det laget lefser på hver en gård. Enten laget man det selv, eller så fikk man besøk av en omreisende "bakstekjerring". Jeg baker lefser selv:-) De er tynne og kan anbefales på det varmeste.


Denne oppskriften får jeg masse skryt av, i tillegg er den glutenfri, men det er det visst ingen som merker noe til. Lefsene smelter på tungen.

Man tager; 

3 egg

2 kopper sukker

250 gr margarin, smeltet og avkjølt

5 ts natron

1 l kulturmelk

2 kg mel (eller Semper som er glutenfritt)

Mens jeg visper egg og sukker lett sammen, røres natron i litt av kulturmelken. Etterhvert blandes alt i. Deigen skal være som marsipan. Normalt halverer jeg oppskriften, men bruker da 2 egg. Hvert emne skal veie ca 150 gr.

Jeg har kjøpt seildukstoff hos en seilmaker og brukt steketakken som mal, klippet ut og sydd en sikk-sakk søm rundt kanten. Den er godt innmelet. Her ligger emnet klar til å bli kjevlet ut.

Med litt tålmodighet blir det seende slik ut. 

Så tar jeg lefsepinnen og legger den oppå lefsens ytterkant og ruller forsiktig rundt pinnen.

Ruller forsiktig ut igjen oppå den tørre takken som har en middels temperatur. Så sprayes vann på lefsen.

Her er lefsen snudd. Stekes gyldne på hver side.

Lefsen tas av og legges i stabler.

Normalt væter jeg dem ut og smører, bretter og fryser dem med det samme. Men denne gangen oppbevares de tørt og jeg væter en om gangen.

Fyll til 1 lefse:

ca 45 gr mykt smør

ca 45 gr melis

1 ts kanel

røres sammen og smøres jevnt på.

Lefsen brettes

God apetitt!!

Jeg føler meg som en skikkelig bakstekjerring når jeg holder på:-) Ta vare på de gamle kulturminnene og sett i gang før denne tradisjonen går i glemmeboken:-)


Tusen takk for alle de gode ordene dere har lagt igjen hos meg! Jeg blir så glad! Kjekt med nye følgere!

En riktig god helg til dere alle som titter innom!

Gammelt fransk kjøkkenvitrineskap

Endelig er ønsket mitt oppfyllt; et gammelt kjøkkenvitrineskap! Her er det på plass!

Stadig på jakt etter noe, er dette noe jeg har jaktet på en stund. Da jeg for en tid tilbake fant den rette kjøkkenvitrinen, hadde jeg helt glemt å innlemme husbonden i mine planer. Skapet fikk jeg holdt av mens jeg forsøkte å overtale etter alle kunstens regler. Det var plassen det stod på.  Da jeg omsider hadde klart å overbevise ham, fór jeg gladelig avgårde for å handle inn skapet som slett ikke hadde noen upris. Men da var det solgt! Jeg hadde holdt av skapet en dag for lite. Skuffelsen var bare så stor. 

Så var det bare å jakte igjen. Både bredde, høyde og lengde måtte stemme. Så endelig - på finn.no - fant jeg skapet! Alt stemte. Det er ikke likt det første jeg falt så pladask for. Men dette er en god erstatning. 
Og husbonden, som hadde min skuffelse friskt i minne, turde ikke en gang å mukke:-)

Se alle de skjønne små skuffene!

Jeg tenkte jeg skulle pusse og gjerne ta et malingsstrøk. Husbonden, som synes jeg finner på litt for mange sprell på interiørfronten,  deler likevel interessen for interiør og gamle gjenstander. Han synes skapet er sjarmerende som det er. Jeg må bare si meg enig. Det er tross alt originalmaling.

Kan tro jeg koser meg! Og den ekstra sårt tiltrengte lagringsplass er dekket.

Jeg har pyntet med noen sneller med gamle nuppereller (arv). Kortet er adressert til min mormors fødselsdag i 1911.

Tusen hjertelig takk for alle gode ord og hilsener. Dere skal vite at jeg setter pris på hver og en av dem!

Jeg har vært uten nettverksforbindelse i over en uke og har ikke fått anledning til å avlegge besøk på deres blogger. Men det skal jeg ta igjen:-)

Ønsker dere alle en fortsatt fin uke!

Pimp my egg

Joda, mange har gjort det før meg, men jeg tar likevel sjansen å vise mitt "vintage" påske-egg.

Jeg brukte decopage-lim og et scrapbook-ark med forskjellige skrifter. Rev arket opp i mange biter. Limte godt både over og under. Decopage-limet fungerer som en slags lakk også.

Blonder, halvperler, papirblomster hadde jeg liggende fra før.

Aller først festet jeg denne blonden rundt hele egget.

Et gammelt kort adressert til min mormor ble scannet. Kopien fikk en blondekant rundt før det ble limt på egget.

En blonde med perler ble festet med dobbelsidig tape langs kanten på den ene halvdelen, og en annen blonde langs kanten på den andre halvdelen.

Dette var kjekt. Dessuten var det fort gjort å lage:-)

Jeg skal lage minst 2 til, men i mindre størrelser.

Jeg var så heldig å vinne en bok som jeg virkelig ønsket meg; "Saras nøkkel" hos Mamsens hus. Tusen takk til henne!  Besøk den koselige bloggen hennes:-)


Tusen takk for koselige hilsener!!

♥

Ønsker alle en riktig god påske!!

Vår og forventningens tid

Solen skinner fra skyfri himmel i dag.

Nå får den varmende solen vekstene til å sette fart på seg! Vi våkner også opp til mer liv og pågangslyst.

Snart har vi store tepper av hvitveis på plassen vår. Men foreløpig er det bare masse små knopper.

Tiden flyr så fryktelig fort. Vi må huske å stoppe opp og glede oss over naturens utvikling. Jeg gleder meg veldig over våren - forventningens tid fremfor noen annen årstid.

(drømmer bare at pollen-allergien min er forsvunnet i år:-) Jeg er nok ikke alene om å ha den ønskedrømmen)

Noen av knoppene er utsprunget.

og noen av de utsprungne har jeg plukket inn.

Au da, det ble ikke noe godt bilde dette!

Neste gang kan jeg, i alle fall, plukke inn en større bukett.

Tusen hjertelig takk for hjelpen vedrørende mitt spørsmål om "Google translate" Både Cathrine, Madelén og Mette var til uvurderlig hjelp! Nå kan bloggen min leses på både hindu og kinesisk. Fantastisk!! Men noen ord var visst umulig å oversette: "sprettrompe":-)

Takk for koselige besøk med hilsen. Jeg besøker ofte bloggene deres, men i det jeg skal legge inn en hilsen, er det alltid et familiemedlem som dukker opp og bare må ha pc-en til noe som haster så forferdelig. 


Ha en fin tid nå fremover og nyt den:-)

Jakten på lopper

På lørdag var jeg på loppemarked til inntekt for skolekorpset som jeg spilte i, i mange år - og for mange år siden.


Dagen før gav vi masse lopper til korpset og jeg fikk streng beskjed fra husbonden at nå kommer du ikke hjem igjen med masse skrot! Han erfarer jo stadig vekk at den slags remedier dukker plutselig opp her.

Gamle vegglamper av tre!

De falt selvfølgelig ikke i smak hos husbonden og falt straks i kategorien "skrot".  Han trøstet seg imidlertid med at det kom tross alt mindre i retur enn det vi hadde gitt fra oss.

I mine øyne var det slett ikke noe skrot, men et smykke med flere muligheter.

Først fjernet jeg ledningene. Deretter er planen å male dem.

Alternativ 1; Jeg skal bruke dem som lysestaker. 

Alternativ 2; Jeg skrur av "lysestakene" og bruker de fine utskårne   klossene som pynt på en list e.l.  Litt sparkling og maling må til.  

Jeg syntes jeg var veldig heldig da jeg fikk dem for kr 20!

Men dette fatet kunne den kresne husbond like.

Blått og hvitt og fra Stavanger Flint.

Det ble straks tatt i bruk til lørdags-vaflene.

Så fór jeg avgårde igjen for å rekke auksjonen.

Da fikk jeg tilslaget på denne

En gammel tine fra 1800-tallet. 

Fargen syntes jeg var så som så. I og med at det ikke er originalfargen, kommer jeg nok til å gjøre noe med den.

Tusen takk for alle koselige, morsomme kommentarer til mitt forrige innlegg. 

Velkommen til nye følgere! Håper dere finner noe som kan inspirere.

Jeg ser at jeg har fått noen utenlandske følgere. Men jeg har ikke klart å finne ut hvordan jeg får lagt inn "google translate". Er det noen som kan forklare meg det?

Ønsker alle som titter innom meg en ny fin uke - siste uken før påskeferien:-)

Jakten på sprettrompen

Det stilles mange krav til oss mennesker. Et av dem er stadig mas om å holde kroppen i form. Og i tillegg skal man ha sprettrompe! Jeg har i flere år gått på helsestudio. En ting jeg har holdt meg langt unna er spinningtimer. Det ville jeg garantert ikke like, mente jeg.


Men så var det denne evindelige jakten på sprettrompen da. Spinningtimer skal visst nok gjøre susen. Så med alle forutinntatte meninger, var det bare å komme i gang. 


Med godt polstra bukse og spinningsko entrer jeg spinningtimen, alltid med like godt mot. Prøver i alle fall:-)


Først skal sete stilles inn i rett høyde, deretter styret og så avstand mellom styre og sete. Etter en masse plundring kan jeg endelig sette meg på sykkelen. 


Spinningskoene er utstyrt med metallgreier på sålene. "Cleats" heter det på fint. Enkelt og greit skal man "bare"  klikke bena fast på pedalene. Det er lettere sagt enn gjort! Jeg ser de andre spenner skoene fast som den enkleste sak i verden og tråkker i vei, mens jeg strever og kaver med sko og pedaler som ikke vil festes til hverandre. Når jeg tror jeg sitter fastspent og begynner å tråkke, spretter den ene foten av pedalen. Pedalen som allerede er i god sving og utstyrt med ståltagger,  treffer leggen med all kraft. Og stjernene danser.  Jeg blir både oppskrapt, blodig og får etterhvert et stort blått merke. Endelig kjenner jeg at skoene har kommet i de rette sporene. Jeg prøver å late som ingen ting har hendt og gir gass.


Instruktøren kommanderer, akkurat for sent, at vi må "skræv"  med beina (hun er nordfra). I det hun sier det,  ser jeg jo at mitt kne er faretruende nær midtstangen. Det har en tendens til å svinge mot den... Og før jeg får sukk for meg, smeller kneskålen mot stangen. Nok en gang danser stjernene foran øynene. Enda et saftig blå-merke dukker opp!
Timen i seg selv, fortoner seg som et eviglangt mareritt. For med kondis eller ei, sykler jeg som om jeg skulle ta noen igjen. Det virker kanskje som om jeg har tenkt å dra i fra hele gjengen for å bli fort ferdig med timen.


Så er omsider timen over. Ansiktet brenner (i mange timer etterpå). Mer død enn levende skal jeg stige av sykkelen. 
Men det er jammen ikke lett!!  For nå blir det helt umulig å få skoene løs fra pedalene!  De andre kommer seg elegant ned fra syklene og går i gang med utstrekkingen, mens jeg sitter igjen der - bom fast! Hver gang! Flau og med et flyktig blikk ser jeg rundt meg, lirker meg ut av skoene slik at skoene står igjen på pedalene! Tenk om de kunne bare stå igjen der til neste gang, tenker jeg i mitt stille sinn. 


Jeg skal ikke gi meg - jeg må lære meg å like spinning!! For sprettrompens skyld i alle fall. Så får jeg heller tåle blå og oppskrapte kne og legger.

God helg!

Kjærlighet til gamle tekstiler nok en gang

Tusen takk for hilsen og forslag til navn på bluseliv i forrige innlegg:-)

Siden jeg først er i "gamle  tekstiler" - modus, må jeg vise mitt siste prosjekt:

Denne halve te-varmeren fant jeg på et loppemarked. Jeg betalte bare noen tiere for den!

Som kjent, ivrer jeg etter å ta vare på den gamle kulturarven, som i dette tilfelle er håndarbeidstradisjonen. 

Etter funnet, har jeg lett etter nok en halvdel. Da det ikke har dukket opp i min vei, må man bruke det man har.

Jeg hadde et gammel putetrekk liggende og fant ut at dette kunne gjøre nytten.

Først tegnet jeg tungekant som er lik den ferdige. Deretter fyllte jeg "tungene" med tråklesting for at de skal bli litt fyldige.  Det vises på dette bildet: dobbelklikk på bildet, så blir det større:-)

Nå er jeg godt i gang med broderingen av tungekanten som består av tette knapphullssting.

Det ferdige resultat skal jeg helt sikkert blogge om:-)

Ønsker alle som titter innom, alt godt!:-)

Gamle tekstiler

Å hei hvor det går! Allerede en uke har gått siden forrige livstegn fra meg!

I dag vil jeg vise hva jeg var så heldig å få av min søte svigerinne. Hun hadde arvet en nydelig gammel blondetopp, og tenkte at jeg ville sette større pris på den enn henne! 

Og gjett om jeg ble glad! Jeg setter veldig stor pris på den!

Slike skatter må man bare ta vare på.

Hvilket arbeid som er blitt lagt ned! Klikk på første bilde så ser man bisene og annet pirkearbeid tydelig.

Men er det noen som vet hva de kalte disse blondetoppene. Har søkt på bilder på google, men finner ikke et eneste ett! Antikke blonder, gammel brystholder og alle tenkelige navn er prøvt. Er det noen som har et forslag eller enda bedre - har fasiten?  

Og ikke nok med toppen. Svigerinnen min gav meg også en skjønn gammel nattkjole!

Rundt armhulene er det sydd en kant av ørsmå tungesting!

Det er vel flere enn meg som setter pris på disse skjønne tekstilene fra svunnen tid. Jeg lever nok i feil århundre. For en drøm det måtte være å iføre seg noe så romantisk! 

Tusen hjertelig takk for alle gode ord og hilsener til meg!!

Det er mange kjekke bloggvenninner der ute!:-)

Ønsker dere en fin søndag og en ny god uke!