Om blogging og kundebehandling

Omsider i gang med et nytt blogginnlegg – en hel måned siden forrige. Det går noe trått. Jeg fant veien til Instagram og det går mye raskere å legge inn et bilde der enn å sette seg ned ved bloggen.  For man skal ikke se bort i fra at blogging tar tid.

Det skjer ikke så veldig mye bloggbart heller for tiden. Vi hadde gledet oss til å endelig få bygge en grue som skulle være ferdig til jul.  Men mureren, som vi omsider fikk tak i, har mye å gjøre. I tillegg syntes han visst at oppgaven kunne bli vanskelig.  Selv en liten grue tar stor plass og det har vi ikke for mye av.  Han har imidlertid ikke gitt oss opp J  Før eller siden kan vi nok glede oss over en peis/grue.

På denne veggen skal gruen være, med vedkomfyren innebygd.

Så til noe helt annet.  Jeg så frem til å kunne lage et blogginnlegg med en koselig ny antikk gjenstand, men i stedet opplevde jeg følgende;

Jeg gledet meg grenseløst til endelig å kunne få kjøpe en antikk hylle.  Antikkhandleren har hatt ”drømmehyllen” min i flere år og visste om min lidenskapelige interesse for denne.  Men den skulle brukes på hennes messer og var ikke til salgs. En dag, på en tidligere antikkmesse i høst,  sa hun plutselig til meg at jeg skulle få kjøpe den.  Men jeg måtte vente til etter neste antikkmesse, som var nå nylig.  Du så glad jeg ble.  Pris og tid  for henting ble avtalt.  Omsider kom dagen da jeg glad og fornøyd skulle hente hyllen. I det jeg skulle av gårde, fikk jeg en sms fra selgeren.  Jeg kunne ikke kjøpe hyllen likevel…. Den skulle brukes til å lage miljø i hennes butikk!  At muntlige avtaler er like bindende som skriftlige, ser ikke ut til ha nådd hennes ører. Men, men, aldri så galt at det er godt for noe. Jeg har en god historie og antikkhandleren har sikkert fått et fint miljø i butikken.  Men god reklame for butikken hadde nok vært bedre å trakte etter.  For her kunne det blitt både bilder av hyllen og derav god omtale av antikk- og brukthandleren.

 For ordens skyld , dette er ikke hos Toves antikk og brukt: Hun gir alltid den beste service til sine kunder. Oppfordrer dere til å ta turen innom butikken hennes, enten fysisk eller på nettet.

Takk for besøket og velkommen igjen.

Ønsker dere en riktig fin høstuke. Husk å skifte dekk på bilen. Nå kommer kulden snikende.

Besøk meg gjerne på instagram 

@husmannsplassen

Smil fra Hjørdis

Trulte

Hei, dette er Trulte - og det er helt sant altså!

Husker dere Trulte som vi fikk for et år siden. Dersom du klikker HER kan du lese om det.

I den senere tid har vi lurt på om vi skulle omdøpe henne til Truls. Vi begynte å tvile på om det kunne være en hunnkatt på grunn av at vi syntes at oppførselen hennes var så lite kvinnelig...   Ikke klarte vi kjønnsbestemme katten heller!

Plutselig i vår var den vekke i flere dager. Da den først kom hjem var den blitt merkbart tykkere. Da kaller vi han for Trilte, fant vi ut. Ikke alle var like begeistret for "Truls"-navnet.

I det vi hadde begynt å venne oss til at det var en hannkatt vi hadde, setter dyret i gang å fø... Til vår store overraskelse kom det plutselig triltende ut en kattunge av Trilte. Og best som det var kom det 4 til!!! 

Nå var det jo ingen tvil lenger om kattens kjønn!

Trulte er blitt mor!!

Nå er kattungene blitt 11 dager gamle. Dessverre døde en etter noen dager. Hver gang den prøvte å ta til seg føde, "skuflet" de andre i søskenflokken den vekk. Og hver gang de la seg samlet i en haug, lå den ene alene for seg selv. Sukkervann hjalp litt på kreftene, men til slutt ga den opp. Ganske hjerterått å se på (på en øy uten butikk, lyn, torden og full storm var det uforsvarlig å sette ut i båt for å kjøpe kattemelkerstatning).

Trulte ammer dagen lang, men inni mellom ser hun helt gåen ut og sender meg (!) et klandrende blikk.

Jeg skal love at det ikke blir flere kattunger på deg, Trulte!

Til høstferien har vi i alle fall leveringsklare kattunger, 3 hunner og en hann. For på google har vi lært oss å se forskjellen på  hun- og hannkatter:) Tror de blir nokså lik moren:) Hun er jo ikke så værst:)

Da må jeg igjen få takke for alle koselige kommentarer! 

Ønsker dere alt godt!

Klem fra Hjørdis

Ekte drivvedbord

i naustet

Husbonden har ganske lenge lovet meg et langbord av drivved som skulle stå i naustet/sjøboden. Jeg tenkte da i mitt stille sinn at det må jammen ta tid å samle nok drivved til et slikt stort prosjekt. Jeg påpekte det også en gang og da mente husbonden at vi kunne saktens vente til det kom drivende i land et bord. Med det svaret, kunne jeg like godt gi opp drømmen om langbord laget av drivved. 

Helt utrolig, men sant; plutselig en lørdag for noen uker siden, kom det et bord drivende!! Men dessverre peilte det inn mot naboens eiendom, 2 meter bortenfor vår grense... En telefon til den kjekke nabo, løste det problemet. "Bordet er deres", sa hun, "bare ta det".

Vi klarte ikke sitte lenge i ro før vi fór bort for å hente det. Men bordet var både blytungt og fantastisk langt. Av den grunn var det ingen lett jobb å frakte det over til oss. I tillegg skiller et stort steingjerde eiendommene våre, derfor var det best å bære bordet ut i sjøen og rundt steingjerdet. Vassene i kaldt vann til over lårene og dette tunge bordet mellom oss samt tanken på husbondens tidligere utsagn "vi kan jo vente til det kommer et bord drivende", fremkalte plutselig latterkrampe hos husfruen. "Kan du ikke vente med å le til vi har fått bordet i land", formante husbonden heseblesende langt der fremme i den andre bordenden. Joda, jeg så jo ikke heller hvor jeg bar og snublet over den ene steinen etter den andre. Det medførte både oppskrapte tær og kutt under beina. Men hva gjorde vel det?:) Det komiske med at det gikk troll i ord samt lykken over å få et vassekte drivvedbord var større enn slike bagateller:)

Bordet har nok vært lenger enn lengst i sjøen og dunket borti mangt et svaberg før det fant veien inn i Hidlesundet. Tenk om det kunne snakke... 

Husbonden konkluderte i alle fall med at ikke alle ønsker bør innfris med det samme:)

Riktig mange kan benke seg rundt bordet i naustet nå.

Et gammelt lintrekk til dyne er sprettet opp. Da ble det en fin løper på 4 meter til å ha oppå bordet.

Den gamle kisten, som vi kjøpte på auksjon i høst, er praktisk til oppbevaring av puter.

Slik ser det ut i naustet når snekken onkel Kåre har bopel her.

Etter at snekken er sjøsatt, er det en del arbeid å få på plass gulvplankene, etc. Men vi gjør det med glede. På høsten er det på an igjen, bare i motsatt rekkefølge. Ikke med samme glede, må vite:)

Ønsker alle som titter innom her, en fin uke videre!

Tusen takk for besøket!

Smil og glad-klem fra Hjørdis

Jordmorkofferten

Historien om en gammel og slitt jordmorkoffert. Vi kan nok ikke hele historien, kun dens foreløpige siste del.  Den hadde lagt nedstøvet i mange år på en låve i Stavanger, da eieren mente den ville få et bedre liv hos oss.
Men den var umulig å åpne.  "Dersom dere får den opp, må dere bare beholde innholdet", sa hun idet vi fikk den.

Etter en grundig rengjøring på utsiden satt vi med kofferten i sofaen, husbonden og jeg. Snart var den på husbondens fang og snart på mitt. Begge ville jo være den første til å ta æren av å få den opp:-) 

Jo mer vi forsøkte å åpne den desto større ble fantasiene over hva som kunne være oppi.  Etterhvert løp de helt løpsk.  

Plutselig spratt låsen opp - uten at noen av oss kunne ta på oss æren!

Jeg skal ikke nevne hvilke forventninger vi hadde annet enn at vi kjente litt på skuffelsen over innholdet der og da; Kofferten hadde nemlig vært oppbevaringsplass for en mengde gamle begravelses-sanghefter og kondolansekort! Det rareste var at den inneholdt et kondolansekort sendt fra min egen morfar en gang på 20-tallet!

Foruten begravelsessanger og kondolansekort, lå dette også oppi;

Et gammelt postkort, telegram, arbeidstegning av en sofa, Stavanger Aftenblad fra 1914

Men helt i bunnen lå denne gamle sømprøven. Her har en ung pike fra svunnen tid hatt som oppgave å sy en prøve hvor kunnskaper innen knapphullssøm, hullsøm, kantsøm, etc. skulle vises.

Denne satte jeg stor pris på. Jeg bruker sømprøven som en liten brikke på piketitteren.

Jordmorkofferten er koselig å ha stående fremme.  Det at det i det hele tatt var noe oppi kofferten var jo en stor bonus:-)

Takk for at dere gadd å lese historien om hvordan en gammel og slitt jordmorkoffert havnet hos oss:-)

Ønsker dere alle en flott helg!
Her skinner solen fra skyfri himmel!

Nytt familiemedlem

Vi har fått et nytt familiemedlem, Trulte heter hun.

Hun kom til oss på fredag for en uke siden.

Da vi kom hjem fra Kroatia-turen vår for nøyaktig 1 måned siden, viste det seg at katten vår, Luci, var alvorlig syk. Dessverre døde hun bare timer etter hjemkomsten. Hun ble 12 år gammel.
HER og HER kan man lese om henne.

Jeg må innrømme at jeg hadde ikke mye lyst på en ny katt. Men dette sjarmtrollet klarte jeg ikke motstå.

Det siste bildet ble tatt i dag. Ble du skremt nå?:-)

Og så over til noe fryktelig flaut. Jeg klarer ikke kjøpe mer bildeplass!!! Blogger.com har gitt beskjed om at nå har jeg ikke lagerplass til flere bilder. Så derfor klarer jeg ikke laste opp en ny header, som var planen. Heller klarer jeg ikke laste opp bilder, ved siden av innleggene. Jeg blir så takknemlig om noen kan hjelpe meg. Hvor og hvordan kjøper jeg mer plass?

Jeg ønsker alle dere der ute, en riktig god helg!

Loppemarked?

Ja, det skulle man tro. Men, neida. Det er bare jeg som har endevendt huset. Jeg i full gang med gulvmaling. 


Gangen, 3 soverom er malt og i skrivende stund males stue/kjøkken, trapp og gang i 2. etg.  


Stue og kjøkkendel er den verste baugen, for her har vi en del tunge møbler, så som slagbenk, skatoll, kjøpmannsdisk, vitrineskap, pidestall. Alt i god gammel årgang og av den grunn ikke verdens letteste møbler. Men alt kjøpt med omhu for å kunne romme mest mulig.  Gurimalla så mye som  det innholdt. Alt måtte tømmes.  Deretter  kom arbeidet med å bære ut alle møblene. 

Midt oppi dette arbeidet erklærte husbonden at han måtte være  verdens mest tålmodige mann og befalte i samme åndedrett "LØFT!" Og jeg med min nyfødte seier i melkespannkasting måtte jo forsvare min styrke. Men akk o've så tungt det var.  Jeg kom med noen ufrivillige stønn og pes hvorpå husbonden lurte på om vi ikke bare skulle sette alt på plass igjen. Han mumlet noe om hvordan han i all verden kunne gå med på dette. Og jeg måtte da være enig i at han måtte være verdens mest tålmodige mann! I mitt stille sinn tenkte jeg at hele blogglandia må ha tålmodige menn. "Løft høyere, bøy knærne", befalte han, da det tunge, høye vitrineskapet skulle gjennom den billelitte døren og ut i gangen og ned i bislaget. Jeg med mine 1,61 OG EN HALV!! på sokkelesten og noen og femti kg er ikke akkurat noen tungvekter, men gulvet skulle males og det var min idé, så her var det ingen bønn.

Her regjerer et fullstendig kaos.

Åhh, det skal jammen meg bli godt å få en ren og fin flate. Ulakkerte furugulv er ingen lett jobb å holde rene. Dessuten var  oljebehandlingen slitt av.


Så var rommet omsider tømt. Men før malingen kunne starte, måtte gulvet renses. 

Noen timer senere kunne endelig den kjekke jobben starte.  Gulvene er påført et strøk med kvist- og sperregrunn,  og etter en tørketid på 12 timer kunne første strøk med 3 stjerners gulvmaling påføres. Med rulle går arbeidet som en lek.

Nå står malerkosten klar for siste strøk. Tilbake til arbeid.


Håper dere får en flott St.Hans-aften i morgen. Værmeldingen lover ikke godvær her, men de har tatt feil før.


Takk for gode ord!!  Jeg avlegger besøk på deres blogger når jobben er gjort.

Hengekøyene

Før låvefesten tenkte jeg at jeg måtte få opp hengekøyene. Vi har to som vi pleier å henge opp mellom de gamle frukttrærne ute på jordet.

Da jeg kom drassende med dem, kom 3 sauer daffende etter meg. De lurte visst svært på hva jeg nå skulle finne på. Så med 3 sauer som tilskuere, bakstet jeg i vei med å få dem på plass.
(Synd jeg ikke hadde kamera med akkurat da.)

Dette skjønne bildet er tatt av min datter.

Da den ene hengekøyen var vel på plass mellom trærne, tenkte jeg at det kunne være lurt å prøveligge den. For  tenk om en av gjestene ville slappe av litt og så ville den ikke holde.... Så jeg la meg oppi og BUMS der deiset jeg i bakken - og beina fór over hodet. Da jeg var kommet meg så pass til hektene, kom jeg til å tenke på om sauene fremdeles stod der.  Og det gjorde de, alle tre, på samme flekken, side om side og med et fast blikk på meg. De hadde visst helt glemt å spise. Mens jeg lå der og kavte mellom saueskitt, tenkte jeg på uttrykket "dum som en sau" og følte meg plutselig nær beslektet med dem.

Ups - det gikk ikke så mye bedre med den neste hengekøyen heller. Men da hadde jeg ingen tilskuere - håper jeg inderlig:-) I det minste ingen sauer.

Så var de trygt plassert. Håper de holder en sommer til.


I mellomtiden skal jeg ønske meg en romantisk hengekøye med blondekant som skal henge mellom frukttrærne i alléen. Det er lov å drømme.


Tusen takk til bloggen 


http://thepolkadotpetticoat.blogspot.no/2012/06/my-dream-home.html 


som skrev så flott innlegg om plassen vår. Det førte til at jeg fikk en rekke utenlandske følgere. Velkommen til samtlige av dere som har lagt seg til som følger av bloggen min den siste uken!


Veldig inspirerende å blogge når jeg får så mange koselige kommentarer!! Tusen, tusen takk!!


Ha en flott uke og nyt (sommer)været.

Jeg - en bøddel?

Her forleden tok jeg frem den gamle støvsugeren for å starte rengjøringen av låven. Det er ikke lenge til årets første låvefest går av stabelen.

Før jeg kunne starte støvsugeren, måtte jeg jo sjekke om posen var full. Da jeg åpnet lokket, spratt det frem en mus fra hullet på støvsugerposen!!

Jeg ble så forskrekket at jeg smalt lokket igjen. Desperat ropte jeg på katten. Men den lå doven og fornøyd i solen og gadd så vidt gløtte på øynene da husfruens stemme gikk i et høyere toneleie enn normalt.

Åpningen på støvsugerslangen tapet jeg for sikkerhets skyld igjen før jeg fikk støvsugeren ut på plenen i en viss fart.

Noe senere ankom mine tre håpefulle og lurte på hva støvsugeren gjorde langt ute på plenen. De tenkte visst at nå var hu´ mor blitt helt tullerusk med støv på hjernen - tenke seg til at nå støvsuger hun t.o.m. gresset...

Historien om musen ble fortalt. Alle tre kranset seg straks rundt støvsugeren. Med en viss spenning åpnet de lokket for å se en sprell levende mus pile skrekkslagen ut.

Men, det de så - huff, her kommer den makabre delen av historien - musen var blitt kløyvt i to da jeg i forskrekkelsen smalt lokket igjen. Mine tre håpefulle så på sin mor med det mest klandrende blikk man bare kan tenke seg. Den kjærlige mor - var med ett omgjort til den verste bøddel.

Ha en riktig god helg, dere!

Klem fra bøddelen

Hjørdis

Jakten på sprettrompen

Det stilles mange krav til oss mennesker. Et av dem er stadig mas om å holde kroppen i form. Og i tillegg skal man ha sprettrompe! Jeg har i flere år gått på helsestudio. En ting jeg har holdt meg langt unna er spinningtimer. Det ville jeg garantert ikke like, mente jeg.


Men så var det denne evindelige jakten på sprettrompen da. Spinningtimer skal visst nok gjøre susen. Så med alle forutinntatte meninger, var det bare å komme i gang. 


Med godt polstra bukse og spinningsko entrer jeg spinningtimen, alltid med like godt mot. Prøver i alle fall:-)


Først skal sete stilles inn i rett høyde, deretter styret og så avstand mellom styre og sete. Etter en masse plundring kan jeg endelig sette meg på sykkelen. 


Spinningskoene er utstyrt med metallgreier på sålene. "Cleats" heter det på fint. Enkelt og greit skal man "bare"  klikke bena fast på pedalene. Det er lettere sagt enn gjort! Jeg ser de andre spenner skoene fast som den enkleste sak i verden og tråkker i vei, mens jeg strever og kaver med sko og pedaler som ikke vil festes til hverandre. Når jeg tror jeg sitter fastspent og begynner å tråkke, spretter den ene foten av pedalen. Pedalen som allerede er i god sving og utstyrt med ståltagger,  treffer leggen med all kraft. Og stjernene danser.  Jeg blir både oppskrapt, blodig og får etterhvert et stort blått merke. Endelig kjenner jeg at skoene har kommet i de rette sporene. Jeg prøver å late som ingen ting har hendt og gir gass.


Instruktøren kommanderer, akkurat for sent, at vi må "skræv"  med beina (hun er nordfra). I det hun sier det,  ser jeg jo at mitt kne er faretruende nær midtstangen. Det har en tendens til å svinge mot den... Og før jeg får sukk for meg, smeller kneskålen mot stangen. Nok en gang danser stjernene foran øynene. Enda et saftig blå-merke dukker opp!
Timen i seg selv, fortoner seg som et eviglangt mareritt. For med kondis eller ei, sykler jeg som om jeg skulle ta noen igjen. Det virker kanskje som om jeg har tenkt å dra i fra hele gjengen for å bli fort ferdig med timen.


Så er omsider timen over. Ansiktet brenner (i mange timer etterpå). Mer død enn levende skal jeg stige av sykkelen. 
Men det er jammen ikke lett!!  For nå blir det helt umulig å få skoene løs fra pedalene!  De andre kommer seg elegant ned fra syklene og går i gang med utstrekkingen, mens jeg sitter igjen der - bom fast! Hver gang! Flau og med et flyktig blikk ser jeg rundt meg, lirker meg ut av skoene slik at skoene står igjen på pedalene! Tenk om de kunne bare stå igjen der til neste gang, tenker jeg i mitt stille sinn. 


Jeg skal ikke gi meg - jeg må lære meg å like spinning!! For sprettrompens skyld i alle fall. Så får jeg heller tåle blå og oppskrapte kne og legger.

God helg!

Vinterferie

Hei alle sammen!

Tusen takk for alle de koselige hilsener og gratulasjoner som jeg fikk på mine "planlagte" innlegg!! Jeg forsøkte å svare på noen av dem via min iPhone. Men mislyktes totalt:-)

Denne uken har det vært vinterferie i Stavanger og jeg har feriert med familien på (i?) Rauland i Telemark. Herlig skiføre og mange flotte løyper. De øvrige familiemedlemmer liker seg best på "nedover-ski" og jeg på "bortover-ski". Så jeg går for det meste og "totle"rundt i sporet alene. Utstyrt med kart. Burde nok hatt kompass også. En dag ble turen noe lengre enn ønskelig:-) Noen mil er i løpet av uken tilbakelagt. Herlig følelse i ettertid...

Bildene er tatt med mobil.

Vi har feriert på Rauland Høgfjellshotell for 9. gang. Hver påske har vi dratt hit. Vi tok en litt tidligere påsketur i år:-)

Været var noe vekslende.

Du så deilig det er å bare kunne slappe av, komme til duk og dekket bord!

Hjemme lokket man med masse snøklokker i hagen! Og jeg planla bilder av snøklokker på bloggen.

Men, hva kom vi hjem til?  SNØ!!! MASSE SNØ!!!

Nei, jeg skal ikke klage. Vi har det til tross ganske bra på disse breddegrader. Vi er bare bare vant til å kunne plukke inn snøklokker allerede i februar.

Senere skal jeg ta en tur innom mine følgere og legge igjen hilsen.

En riktig god helg til dere alle som titter innom!!

En gammel telefon

For flere år siden fikk jeg denne gamle telefonen av mine foreldre. Fra gammelt av hang den  i mine oldeforeldres hjem. Men da jeg mottok den, manglet desverre telefonrøret. Telefonen ble imidlertid hengt opp på veggen uten rør. Men jeg hadde bestemt meg for at jeg før eller siden skulle finne et passende til den.

Jeg tror jeg har besøkt samtlige antikkmesser og antikkbutikker. Etter flere år med leting hadde jeg nesten gitt opp håpet. Men så en dag hang en helt maken telefon på stand-veggen på en messe!

Jeg husker ikke lenger hvordan jeg formulerte meg, men antikvitetshandleren fjernet i alle fall røret fra hans telefon og sa at jeg kunne ta det. Samtidig forsikret han meg at det var original-røret til denne type telefon.

Jeg vet ikke hvem som ble mest forfjamset av meg og hans kone. Jeg takket det jeg kunne og var messens lykkeligste da jeg gikk derifra. Men bak meg hørtes en kvinnestemme som kjeftet noe voldsomt...

Den er produsert på Elektrisk Bureau i Kristiania. Det ser ut som den er laget av tre, med den består faktisk av blikk og støpejern og er ca 6 kg. tung.  Et søk på google og norsk telemuseum forteller at den ble produsert i perioden 1897 - 1903. Ganske artig, ikke sant?

Historien forteller litt om å aldri gi opp når man har gått inn for noe:-)

Tusen takk for koselige hilsener.
Det har vært travle tider. Ja, tiden strekker ikke alltid til til blogging.
Velkommen til nye følgere:-)!! Jeg er glad og ydmyk!

Ha en flott lørdag alle sammen!