Jeg fant, jeg fant...

Da jeg var på antikkmesse forrige helg, fant jeg noe som jeg har sett etter lenge. Et koppestell med rosemønster.



Dette syntes jeg var akkurat passe nostalgisk. Jeg fikk 9 kopper og 10 asjetter samt mugge for kr. 500,-

Nå er jeg på jakt etter en kaffe- eller te-kanne til koppene.

Jeg fant også terrinen til venstre på bildet på messen. Den er fra Egersund fajansefabrikk.




Til sist, men ikke minst, fant jeg en gammel bordkalender. Den står på vår gamle "sekretær" som har tilhørt mine oldeforeldre. "Sekretæren" har jeg lyst til å male hvit, men vet ikke om det er noe vågalt.

Ellers vil jeg takke for koselige kommentarer og ønske mine nye følgere velkommen!

Ha en riktig god søndagskveld og en ny fin uke!

♥

Klem fra Hjørdis

Ordensmenneske

Jeg - et ordensmenneske? Jeg tror nok at ingen kan benekte det. Lager system og orden for det meste. Permer, bokser, kurver, kasser, etc. Dessverre er det ingen i heimen som deler denne interessen med meg. Og når det er noe som de ikke finner, da hoier de bare på meg. Fordi det er min feil - jeg har jo ryddet det vekk...

Å bruke tid på å lete etter ting, synes jeg er så bortkastet. Men du så mye tid det går å rydde og systematisere. Så hva er verst? Irritasjonen over å lete etter ting, eller maset om alt som må ryddes og settes på plass til enhver tid?
Jeg vet ikke helt. Vet i alle fall at jeg trives best når hjemmet vårt er ryddig.

Uansett - klesklypene har også sin egen plass. I dette gamle klesklypeforkleet med sirlige broderier fra svunnen tid. Jeg som liker å brodere selv, kunne ikke motstå fristelsen da jeg fant det hos Tove på Sandnes.
Det er veldig praktisk når klær skal henges opp til tørk. Enten snører jeg det rundt livet eller henger det rundt halsen:) og klypene er lett tilgjengelige.

Ha en flott helg alle sammen !

♥

Klem fra Hjørdis

Glutenfrie knekkebrød!

Det er faktisk ganske mange som har diagnosen Cøliaki, meg inkludert. Da jeg ble kjent med sykdommen ble det fortalt at 1 av 4000 "slet" med det. Nå regner man med at 1 av 100 har cøliaki, men mørketallet er stort. Nå hører jeg stadig noen si at de har noen i familien som også må spise glutenfritt. Jeg lever svært godt med diagnosen, men må følge en streng glutenfri diett. Tenker sjelden på det i dagliglivet. Dessuten er jeg frisk som en fisk:-)

Jeg skrev om knekkebrød i et tidligere innlegg. Da var det interesse etter å få oppskrift på disse. Den kommer omsider her:

1,5 dl linfrø

2,5 dl sesamfrø

2,5 dl solsikkekjerner

2,5 dl glutenfri havre

1 dl mais polenta

2 ss sukker

1,5 ts havsalt

1,5 ss fiberhusk

1,5 ts hjortetakk

500 gr. Semper med fiber

3 dl skummet kulturmelk

3 dl vann

1 dl kaldpresset rapsolje/olivenolje

Rør fiberhusken ut i væsken og la det svelle i 5 - 10 minutter. (= tapetklister:-)

I mens legger du alt det tørre i bakeskålen. Bland "tapetklisteret" i røren. Rør godt sammen.

La det hvile 1/2 time.

Kjevles ut til 3 mm tynne leiver. Bruk lokk e.l. med ca 10 cm i diameter og trykk ut fine knekkebrød.

Legg de på en papirkledd stekeplate. Prikk med gaffel før steking.

Stekes i varmluft på 190 grader C - 8 - 10 minutter.

Legges på rist til avkjøling. Skal være sprø.

Veldig sunne og gode.

Et lite tips; Når man lager lefser, bruker man ofte stoff av seilduk til å kjevle på. Dette er veldig greit å bruke til alt som skal kjevles ut. Veldig greit til knekkebrødbaking. Strø mel på duken. Glutenfri deig pleier å være litt mer klissete enn vanlige deiger. Seilduken legger jeg i en brødpose i fryseren mellom hver bruk.

Jeg anbefaler sterkt at nydiagnotiserte cøliakere melder seg inn i Norsk Cøliaki Forening. Her får du mange gode råd, opplysinger, oppskrifter, tilbud om bakekurs i ditt distrikt, m.m. Se mer informasjon HER .

Lykke til! Bare spør dersom dere lurer på noe. Min e-mail adresse ligger her på siden.

♥

Klem fra Hjørdis

Nye gardiner av gamle tekstiler

Gardinene på soverommet vårt var mildt sagt utgått på dato. Jeg hadde lenge ytret litt frempå at de burde skiftes ut med noe lysere, men min bedre halvdel mente de var vel fine nok som de var. Gjorde jo nytten. Ja, ja tenkte jeg. Egentlig har jeg alltid mange nok prosjekter på gang. Tanken på alt arbeidet jeg hadde hatt da jeg sydde dem, tok også litt motet fra meg. Jeg hadde brukt Ikea dynetrekk, som først måtte sprettes opp. Og sydd på en bunke hemper som skulle vrenges og tilpasses etter alle kunstens regler. I tillegg har vi 2 vinduer på dette rommet.
Men plutselig en dag kom husbonden på om ikke de gardinene på soverommet var fryktelig triste.....

Nå startet jakten på de rette gardiner. Noen var for tynne i stoffet, slik at morgensolen ville bli litt for sterk. Andre ble litt for moderne for denne stilen. Og i tillegg var det umulig å finne 4 like lengder med gamle broderte overlaken, som jeg i utgangspunktet hadde tenkt meg. Så kom jeg frem til at jeg ville ha noe som var litt anderledes.

Hos Tove på Sandnes Brukt og Antikk kom jeg over noen flotte broderte sengetepper av lin! De var så store at 2 stykker av dem holdt til mine vinduer.

Jeg delte hver av dem i to. På grunn av at det var både broderinger og kniplinger på sidene, trengte jeg bare legge inn på toppen. Jeg fikk tak i et bånd som jeg sydde på øverst sammen med korte bånd som skulle knyttes rundt stangen.

Dette er fint gammelt håndarbeid!

Nå lyser de opp på soverommet vårt.

Tette nok til å holde solen ute

Før og etter

Ha en riktig god helg til dere alle!

Klem fra Hjørdis

Link Within

Hei kjære lesere.

Jeg har litt problemer med "Link Within". Dersom man klikker på et av de 3 foreslåtte bildene, kommer deres kommentarer og legger seg oppå de 3 neste bildene "you might also like to read".  Da ser man nesten ikke disse bildene, og de øverste kommentarene blir uleselige.

Jeg har aldri sett det hos noen av dere som har Link Within. Er det noe jeg kan rette på. En henvendelse til Link Within har ikke ført til noe svar fra dem.

Har noen hatt tilsvarende problem?

Et av mine mange stilleben.

Jeg er så takknemlig for all hjelp!

Ønsker dere alle en trivelig kveld!

♥

 

 

Klem fra Hjørdis 

 

Katten og musen - titusen

Et av mine første blogg-innlegg handlet om katten vår, Lucie. Hver sommer rundt St.Hans og samtidig som skoleferien starter, får hun 1 eller 2 kattunger. Men i år gikk hun nesten 2 mnd over tiden! Nå er disse kattungene blitt 9 uker og snart leveringsklare.

På grunn av allergi og ikke minst det faktum at de fanger rotter og mus som er fulle av alskens basselusker, synes jeg ikke det er noen god ide å la de velte seg i sofaen og ungenes senger, etc. Så her har katten eget oppholdsrom og det er på vaskerommet eller på låven (huff - nå mistet jeg nok en stor stjerne hos alle dere katte-elskere ...) Jeg kan vel like så godt innrømme det; jeg er ikke en veldig stor katte-elsker. Bortsett fra disse skjønne sjarmtrollene av noen kattunger. Men det var også inntil i går ...



I går kveld - etter at alle hadde gått til ro for natten, skulle husbonden lukke vinduet på vaskerommet. Plutselig blir stillheten brutt av et rop som nesten gikk opp i fistel, noe som er veldig ulikt den ellers så stillfarne husbond; Kom og se! befalte han. Og i samme åndedrett; har noen gitt kattungene lekemus? Samtlige hev oss ut av sengene og bykset ned trappene. I det vi titter inn døren, spretter noen svært så ivrige kattunger rundt med hver sin musunge!! Kattemor må ha fanget disse til sine små . Hun må ha synes at det nå var på tide å lære dem opp til å bli gode musefangere. Så har hun hoppet inn det åpne vinduet med en liten mus til hver av dem!

Huset datter syntes mest synd på de bittesmå skjønne musungene som var blitt lekt i hel.

Husbondens oppgave var å fjerne disse døde skapningene umiddelbart. Heldigvis har våre avkom blitt noe voksnere i årenes løp, så pass at det ikke en gang ble nevnt at vi måtte holde en høytidelig begravelse.

Husets frue stønnet og akket seg over alt som nå måtte vaskes. Bøtten ble fyllt med klor (minst 1 liter!) og grønnsåpe. Nå skulle et hvert bevis på at det hadde vært mus inne, fjernes!

Og takk og pris for at vi ikke har en katteluke, da hadde vi vel hatt huset fullt av små mus som kattungene skulle trene seg opp med å fange. For ikke å snakke om hvor mye klor man da måtte brukt. Kunne sikkert alene holdt liv i vaskemiddelprodusentene.




Dette var kanskje ikke den beste reklamen for å bli kvitt kattungene. Men er der noen der ute som kunne tenke seg en liten bedårende skapning? De er topptrente musefangere.



Ha en god musefri natt:-)

Klem fra Hjørdis

Høstferie og arme riddere

Arme Riddere kan vel kalles å være en nostalgisk matrett. Når vi skal kose oss litt ekstra, spesielt nå i høstferien, jubles det når disse arme ridderne settes frem på bordet.

Vi bruker både loff og kneipbrød som er noen dager gamle.

Røren består av ca

2 egg

2 dl melk

2-3 ts sukker

Vispes sammen.

Hell røren i en dyp tallerken.

Dypp skivene oppi på hver side.

Stekes i stekepanne med smør, på middels sterk varme, ca 2 min på hver side til de er gyldne.

Vi serverer dem med kanel og sukker.

Velbekomme. Håper at det smaker:-)

Tusen takk for alle koselige kommentarer vedr. min plommelikør samt god informasjon hvor man kan kjøpe små passende flasker.

Ekstra koselig med hilsen fra Olaug Brit som hadde bekjentskap til tidligere beboere på plassen vår. Hadde vært koselig å høre historier fra svunne tider om livet her på gården.

Ha en flott uke alle dere som titter innom! Klem fra Hjørdis

Operasjon plommelikør

Da vi har så mange frukttrær - over 30 - og forråtnelsen går fortere enn vi klarer å konsummere, fikk jeg en ide av
( http://siddisliv.blogspot.com ) å lage likør av plommene.

Oppskrift fra Marie Holms Husholdningsbok fra 1911

Sprit har vi sjelden - dvs aldri i hus. Så jeg måtte en tur til polet. Det var fredag ettermiddag og nydelig vær. Da jeg kom til kassen med min 60% spritflaske, sendte kassa-mannen meg et megetsigende blikk og sa
"jaaa - nå er det helgen..." . Han trakk lenge på "helgen".

Hjelp, tenkte jeg, tror han virkelig at jeg skal ha "den helgen"? Og vips så fikk den ellers så engleaktige (?) Hjørdis, svarte vinger. Et rask blikk på kassamannen røpet at han ikke hadde satt sine bein i tursko på minst en mannsalder! Jeg svarte like høyt som mannen hadde spyttet ut sin sleipe bemerkning:
"Ja visst er det helg - og jeg gleder meg til å ta noen lange gode turer i fjellet denne helgen. Går ut fra at du har tenkt det samme?" Han mumlet et surt "God helg"

Så spankulerte jeg ut i det fine været med min 60% under armen - hjem for å pakke til fjelltur? Neiii - hjem for å lage likør! :-)

Da 2 store Norgesglass var laget og det var flere plommer igjen... bar det avgårde til polet nok en gang. Et annet vinmonopol, forstås! Denne gang erklærte jeg høyt og tydelig, nesten før jeg var kommet innenfor døren, at jeg skulle lage plommelikør. Mannen jeg først spurte, rådførte seg med en annen ansatt, og han igjen med en tredje. Til slutt visste hele polet om hun som skal lage PLOMMELIKØR! Men jeg endte opp med "bare" 40% denne gang. Det var nok, mente de. Jeg turde ikke noe annet enn adlyde. Jeg aktet ikke å iføre meg svarte vinger denne gang. De kler meg egentlig ikke.




Nå er flere Norgesglass fyllt med plommer, sukker, sprit og krydder. Jeg vender og snur på dem daglig. Om 6 - 8 uker skal likøren være ferdig. Men jeg har et problem. Jeg må få tak i små, skjønne, tomme flasker som jeg kan helle den ferdige likøren i. Jeg skal kle dem med hjemmelaget ediketter (som jeg har ferdig utformet i hodet).

Er det noen der ute som har en ide hvor man får tak i passende flasker?

Ha en fantastisk helg, enten på fjellet eller ved kjøkkenbenken med plommer og sprit - eller kanskje begge deler. Klem fra en fjåge Hjørdis

En titt inn i naustet

Vi var så heldige å få bygge naust etter 10 år med søknader. Men når vi først skulle bygge, ville vi bruke en ordentlig gammel bygge-teknikk. Vi var hele tiden bestemt på å bygge i en såkalt "grindabygg-konstruksjon" Det er en over 3000 år gammel byggetradisjon - eldre enn julen, altså!

De ferdig monterte grindene settes på plass av tømmermenn (og husbonden). Det var tunge løft.



En offshorearbeider holder denne bygningsteknikken i hevd. Han har selv plukket treet som er brukt, i skogen. Emnene tok han ut i god tid.

Kun kledningen er spikret fast. Det krevde både tid og pinlig nøyaktighet for tømmermennene å tilpasse hver eneste planke rundt alle rundstokkene.

De fine skifertakpannene var vi så heldige å få overta av et koselig ektepar her på øya. De hadde hatt det liggende på sitt tak, men måtte ta ned alle pannene pga reperasjon. Da det er mye arbeid å legge skiferpanner, så de ikke bryet med å legge dem på plass igjen. Heldig for oss.

De store hellene foran naustet måtte legges før naustet var på plass. De kommer fra taket på en bygning i Hardanger. Vi fant dem på finn.no

Bli med inn en tur.

Man bruker rotkne og treplugger.

Trepluggene ble spikket til for hånd på plassen.

Egentlig kan man plukke hele naustet fra hverandre og plassere det andre plasser. For ordens skyld; det har vi altså ikke tenkt å gjøre:-)


Bordet er dekket til lystig lag med reker og krabbe på menyen.


Vi har laget bordplater av den gamle kledningen fra låven og lagt hele lengden oppå to tønner.


Men nå har vi hatt en svær jobb med å ta vekk alle golvplankene og stable dem oppå hverandre. For dere vet, hele naustet må jo tømmes før en slik operasjon.

Nå er det gjort plass til båtene som skal inn for vinteren. Til påske er det på ann igjen, men i omvendt rekkefølge:-)

Noen av tingene kan vi stable langs kanten, men resten må opp i låven for vinterlagring.

Tenk dette gjør vi helt frivillig. Nå kan kong Vinter komme. I mellomtiden skal vi glede oss over gode sommerminner.

Ha en kjekke helg, alle som titter innom. Og tusen takk for koselige kommentarer til ostebåndinnlegget. De ble brodert da ungene var små og var kommet i seng for natten:-)
Klem fra Hjørdis

Ostebånd til hverdag og fest

Først og fremst; Tusen takk for kommentarer og gode råd vedr. maling av sengealkovene. Varsko her, kjære familien min, det heller nok i retning nytt maleprosjekt!!



Men kanskje jeg skulle prøve meg på lysere varianter i stedet for helt hvitt? Jeg tror eplegrønt, gustaviansk blå kanskje blir de nye motefargene...



Men så over til noe ganske annet. Her i heimen bruker vi ostebånd og osteknapp hver gang osten tas frem - og det er ofte! Men etter hvert har jeg tenkt at det er visst ikke så vanlig å bruke det - det er visst helst veldig uvanlig - eller kanskje helt utenkelig?

Enkelte besøkende har undret seg fælt over dette fenomenet. Jeg og husbonden har brukt det i hele vår voksne alder og har ikke tenkt så mye over at dette kan oppfattes som sært.


Dette må jeg ha et innlegg om, tenkte jeg.


Hva i alle dager er et ostebånd, er det kanskje noen som spør seg? Og ikke minst hva er en osteknapp?


Svaret er såre enkelt. Osten blir påsatt et bomullsbånd. Disse båndene broderer jeg selv. De røde er med korstingsbroderi og kommanderer oss til å "Skjære pent av osten" eller "Hold deg på høydene".

De blå har jeg først tegnet og deretter brodert med stilkesting, plattsøm og tungekant. (Sistnevnte er slitt i stykker). Og selvfølgelig har jeg egne bånd til jul:-)

Båndet festes med en osteknapp. Disse osteknappene får du kjøpt hos sølvsmeden. (De er ikke så dyre). Man kan få dem i en eske som også inneholder et koselig bomullsbånd. Dersom man ikke broderer selv, kan man fint bruke det.




Men hvorfor gjør vi det? Jeg må nok passe meg litt med dette svaret, så jeg ikke tråkker noen på tærne. Først og fremst er det fordi vi ikke vil ha fingermerker (og basselusker) på osten. Neida, vi er alldeles ikke fisefine, hvis du skulle lure på det!! Men man må vel kunne innrømme at masse kladdemerker på osten ikke er så veldig appetittlig. Ikke minst er det koselig å pynte opp den kjedelige osten. Sistnevnte er vel den mest tungtveiende årsak til at jeg begynte med det.




Jeg trakk nok på smilebåndet da en av ungene kom hjem, helt fortørnet over oppdagelsen av at vennens hjem ikke bruker ostebånd! Og i samme åndedrett klaget over skitne fingermerker på osten deres. Så her er nok mine barn noe skadeskutt. Den dagen de flytter hjemmefra, forlanger de vel å få med seg et ostebånd:-)


Et søk på Google forteller at tidligere bruk av osteknapp strakte seg over ca 100 år. Den største anvendelsen var fra århundreskiftet til ca 1920. Knappen var mest knyttet til bykultur, ofte brukt på pensjonater o.lign. Båndet var gjerne blått og hvitt og med tunger. Jeg velger å tro at det var vanlig på landet og, jeg:-)


Så det jeg nå lurer på er om det er noen der ute (som er like sære som meg og mine) som anvender ostebånd i sitt daglige liv? Selv om det er en gammel tradisjon, har jeg kanskje klart å vekke minner om hva som ble brukt i riktig gamle dager.

Ha en riktig fin helg! Så håper jeg å høre fra dere:-) Klem fra Hjørdis