Velkommen


Jeg er så glad i den nostalgiske, romantiske og ikke minst den landlige stilen.




fredag 8. april 2011

Jakten på sprettrompen



Det stilles mange krav til oss mennesker. Et av dem er stadig mas om å holde kroppen i form. Og i tillegg skal man ha sprettrompe! Jeg har i flere år gått på helsestudio. En ting jeg har holdt meg langt unna er spinningtimer. Det ville jeg garantert ikke like, mente jeg.


Men så var det denne evindelige jakten på sprettrompen da. Spinningtimer skal visst nok gjøre susen. Så med alle forutinntatte meninger, var det bare å komme i gang. 


Med godt polstra bukse og spinningsko entrer jeg spinningtimen, alltid med like godt mot. Prøver i alle fall:-)


Først skal sete stilles inn i rett høyde, deretter styret og så avstand mellom styre og sete. Etter en masse plundring kan jeg endelig sette meg på sykkelen. 


Spinningskoene er utstyrt med metallgreier på sålene. "Cleats" heter det på fint. Enkelt og greit skal man "bare"  klikke bena fast på pedalene. Det er lettere sagt enn gjort! Jeg ser de andre spenner skoene fast som den enkleste sak i verden og tråkker i vei, mens jeg strever og kaver med sko og pedaler som ikke vil festes til hverandre. Når jeg tror jeg sitter fastspent og begynner å tråkke, spretter den ene foten av pedalen. Pedalen som allerede er i god sving og utstyrt med ståltagger,  treffer leggen med all kraft. Og stjernene danser.  Jeg blir både oppskrapt, blodig og får etterhvert et stort blått merke. Endelig kjenner jeg at skoene har kommet i de rette sporene. Jeg prøver å late som ingen ting har hendt og gir gass.


Instruktøren kommanderer, akkurat for sent, at vi må "skræv"  med beina (hun er nordfra). I det hun sier det,  ser jeg jo at mitt kne er faretruende nær midtstangen. Det har en tendens til å svinge mot den... Og før jeg får sukk for meg, smeller kneskålen mot stangen. Nok en gang danser stjernene foran øynene. Enda et saftig blå-merke dukker opp!
Timen i seg selv, fortoner seg som et eviglangt mareritt. For med kondis eller ei, sykler jeg som om jeg skulle ta noen igjen. Det virker kanskje som om jeg har tenkt å dra i fra hele gjengen for å bli fort ferdig med timen.


Så er omsider timen over. Ansiktet brenner (i mange timer etterpå). Mer død enn levende skal jeg stige av sykkelen. 
Men det er jammen ikke lett!!  For nå blir det helt umulig å få skoene løs fra pedalene!  De andre kommer seg elegant ned fra syklene og går i gang med utstrekkingen, mens jeg sitter igjen der - bom fast! Hver gang! Flau og med et flyktig blikk ser jeg rundt meg, lirker meg ut av skoene slik at skoene står igjen på pedalene! Tenk om de kunne bare stå igjen der til neste gang, tenker jeg i mitt stille sinn. 


Jeg skal ikke gi meg - jeg må lære meg å like spinning!! For sprettrompens skyld i alle fall. Så får jeg heller tåle blå og oppskrapte kne og legger.





God helg!





17 kommentarer:

  1. Uff dette hørtes ikke kjekt ut....er ikke noe spinnings menneske jeg....er vel heller en tur gåer.
    Du er flink som står på og forsett slik syntes jeg.
    Ha en fin helg
    Klem til deg

    SvarSlett
  2. He-he, du skriver så bra at jeg ser det for meg! Hørtes ut som en smertefull time, men du er tøff som ikke gir deg!
    Ringblomst skal være bra mot både blåmerker og skubbsår, så kanskje du bør ha det i bakhånd før neste time ;o)
    Ha en riktig god helg :o)

    mona

    SvarSlett
  3. Huff, det hørtes jo rett og slett forferdelig ut. Må si at jeg ikke får noe særlig lyst til å dra på spinning noen gang.
    Har vært med 1 gang på noe som liknet og det var nok.

    Klem Madelén

    SvarSlett
  4. Haha,jeg ler med deg,ikke av deg;-) har erfaring med å sitte fast på sykkelen mens de andre tøyer ut! Men tenk så sprek du blir! Selv har jeg flyttet til en plass hvor det er 5 mil til nærmeste treningsenter, så jeg går tur:-) ha en god helg!

    SvarSlett
  5. He-he-he, jeg prøvde spinning, men det passet ikke meg, ihvertfall ikke den gangen. Når man har angst, så passer det ikke helt med høyt blodtrykk, svette, hjertebank og stress, det trigger bare angstanfall, for hjernen sier det er anfall. Jeg har heller ikke syklet på en stund, får se til sommeren, for Gubben har fått tak i en gammel sykkel som jeg kan ha på campen. MEN Gubben, se, han har begynt med spinning på sine gamle dager. Kommer hjem igjen rød i toppen, og dødssliten. Men det virker som han liker det. Jeg skal melde han på grenserittet til neste år:DDD 8 mil!!!! Jeg skal stå med kamera på den siste kneika, å ta bilde når han krabber opp bakken, men sykkelen slependes etter seg, hjelmen sånn på halv tolv, ene skoen borte vekk, og snørr, tårer og svette- og kanskje litt blod renner. Jepp, årets bilde, skal jeg kalle det:DDD Litt slem, jeg se!!!! Men jeg tror han har litt lyst til å bevise at han kan gjennomføre det:DDDDDD Klemz Grethe. PS. Lykke til med spinninga!!!!!!

    SvarSlett
  6. Høres forferdelig ut,Hjørdis.Jeg satser heller på gå turer,men datteren liker spinning veldig godt.Lykke til videre.Klem

    SvarSlett
  7. Hehe, litt slemt kanskje, men eg ler litt her eg sitt, ser deg for meg :D Du skriv bra! :) Viss du får lyst å gi opp spinninga kan du jo alltids prøve (djupe) knebøy... Det får fart på sakene ;) God helg! klem fra Grete

    SvarSlett
  8. seshihi....når jeg leste overskriften tenkte jeg at jeg skulle anbefale deg spinning :o)
    Så er det jo det du holder på med.....og jeg lover deg Hjørdis...det blir bedre !!
    Selv har jeg trent spinning i tolv år...men de første gangene var grusomme og jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver :o)

    Lykke til videre :o)

    SvarSlett
  9. Dette var so morsomt og godt skrive at eg heilt gløymte å ta synd på deg:)Stakkars deg da!!!Ser deg føre meg...håper du ikkje har mista motet;)Og at sår og blåflekker heles fort.

    Lykke til i neste time!!!
    Og ikkje minst med sprettrumpa:)hehe...

    Kos deg i helga♥
    Klem frå Mette.

    SvarSlett
  10. Ja, hva piner man seg vel ikke igjennom for å få sprettrompe!!!
    Jeg hadde stor sans for innleggstittelen din:
    "Jakten på sprettrompen"! Herlig! :)
    Jeg er dessuten helt sikker på at du duger veldig godt jeg - enten rompa er slik eller sånn!
    Jeg syns du rett og slett skal gi beng i spinningtimene så lenge du ikke liker dem. Tren på den måten DU liker....sprettrompe eller ei!!! :))

    Riktig god helg!
    Klem
    June
    Nostalgi & Skriverier

    SvarSlett
  11. Hei Hjørdis
    Beklager, men jeg smiler og jeg gliser her jeg sitter - ikke av deg, men med deg ღ Så HERLIG skrevet, dette kunne like godt ha passet så godt på meg også :)) men jeg er aldri på treningstudio så jeg slipper unna dette :) Huff, syns nå synd på deg som er både gul og blå etter timen - men sprettrupe kommer ikke gratis :)) Nydelig bilder du viser som vanlig her hos deg, en fryd å titte innom deg... Ønsker deg en flott helg, kos deg masse... Klem fra Mette

    SvarSlett
  12. hei.
    må jo le litt her, men huff altså ,ikke noen god opplevelse det der..
    stå på så er snart sprettrompa på plass....
    ha en god helg.
    klem fra sylvia

    SvarSlett
  13. He, he! Jeg kan se det for meg - og føler med deg ;-) Så morsomt og levende du skriver. Ikke vanskelig å forestille seg følelsen ;-)

    For et flott bord du har bilde av. Det likte jeg kjempegodt.

    Lykke til med neste spinningtime - og riktig god helg ;-)

    SvarSlett
  14. *LOL* Måtte le,du skriver så bra. Å gå i marka eller på fjellet er best syns jeg,får sprettrompe av det også, og å sykle. Og så får man samtidig frisk luft.
    God helg.
    Klem.

    SvarSlett
  15. He, he, huff da:) Ja man må lide for skjønnheten:) Men tro meg, det går bedre med litt øvelse:) Lykke til:)

    SvarSlett
  16. Huffamei...hørtes ikke noe godt ut. Bedre lykke neste gang;)
    Tusen takk for gode ord inne hos meg.
    Ha en koselig kveld.
    Klem

    SvarSlett
  17. Tak for en oplevelse du beskriver - men undskyld jeg kunne ikke lade være med at grine mens jeg læste ;o)
    Håber du har det godt og har mod på cyklen igen.
    Hilsen Lise

    SvarSlett

Jeg blir så glad for kommentarer på mine innlegg :-)