"Skaberakket" (husbondens utsagn) - dvs. sengegavlen har riktignok vært på plass en stund nå. Men jeg har ikke vist et skikkelig bilde av hvordan det ble til slutt.
Nå må det jo sies at husbonden, etter ca 6 måneder, virker mer enn fornøyd med sengegavlen. For på spørsmål om vi skal fjerne den, kommer det et klart "NEI, eg har jo strevt med å få den opp! Det blei jo fint!"
I ettertid har jeg "lurt" meg til å feste på en wallsticker. Enkelte ting må man bare skynde seg å gjøre:) Lettere med tilgivelse enn tillatelse, har jeg erfart:) Et nytt høylydt sukk hørtes da fra min bedre halvdel. Det gikk seg til det også:)
Vi hadde nok hverken hatt dør som sengegavl eller en gammel mammelukk på veggen, hadde det ikke vært for meg. Og til alle dere andre som gjør det samme; Toppen Beck og Halvor Bakke tar skammelig feil i sine påstander om at vi både mangler romantikk og at våre menn mistrives! Det er vel kanskje mer at våre menn ikke bryr seg så mye, kanskje. Min husbond virker lykkelig, han. Underkuet er han så men ikke! Vi er ganske så samkjørte når det gjelder hvordan vi vil ha det. Enkelte ting må den kjære husbond riktig nok fordøye - f.eks valg av sengegavl:) og noen få ting til som jeg har kommet drassende hjem med:)
Og når det gjelder at alt skal være hvitt (dvs. i vårt tilfelle eggeskallhvitt, mild hvit, skygge), så må jeg bare si at vi har vært gjennom den tiden med forskjellige farger i alle rom. Dette soverommet var mørk gammelrosa for ikke så lenge siden! Vi trives så mye bedre med en langt lysere tilværelse. Og sånn vil vi ha det - lenge! Punktum finale.
Igjen - tusen takk til alle dere som titter innom her og i tillegg er så greie å legge igjen en liten hilsen! Og et varmt velkommen til nye følgere! Håper dere finner inspirasjon her.
Ønsker dere en fine kveld!
























