Ostebånd til hverdag og fest

Først og fremst; Tusen takk for kommentarer og gode råd vedr. maling av sengealkovene. Varsko her, kjære familien min, det heller nok i retning nytt maleprosjekt!!



Men kanskje jeg skulle prøve meg på lysere varianter i stedet for helt hvitt? Jeg tror eplegrønt, gustaviansk blå kanskje blir de nye motefargene...



Men så over til noe ganske annet. Her i heimen bruker vi ostebånd og osteknapp hver gang osten tas frem - og det er ofte! Men etter hvert har jeg tenkt at det er visst ikke så vanlig å bruke det - det er visst helst veldig uvanlig - eller kanskje helt utenkelig?

Enkelte besøkende har undret seg fælt over dette fenomenet. Jeg og husbonden har brukt det i hele vår voksne alder og har ikke tenkt så mye over at dette kan oppfattes som sært.


Dette må jeg ha et innlegg om, tenkte jeg.


Hva i alle dager er et ostebånd, er det kanskje noen som spør seg? Og ikke minst hva er en osteknapp?


Svaret er såre enkelt. Osten blir påsatt et bomullsbånd. Disse båndene broderer jeg selv. De røde er med korstingsbroderi og kommanderer oss til å "Skjære pent av osten" eller "Hold deg på høydene".

De blå har jeg først tegnet og deretter brodert med stilkesting, plattsøm og tungekant. (Sistnevnte er slitt i stykker). Og selvfølgelig har jeg egne bånd til jul:-)

Båndet festes med en osteknapp. Disse osteknappene får du kjøpt hos sølvsmeden. (De er ikke så dyre). Man kan få dem i en eske som også inneholder et koselig bomullsbånd. Dersom man ikke broderer selv, kan man fint bruke det.




Men hvorfor gjør vi det? Jeg må nok passe meg litt med dette svaret, så jeg ikke tråkker noen på tærne. Først og fremst er det fordi vi ikke vil ha fingermerker (og basselusker) på osten. Neida, vi er alldeles ikke fisefine, hvis du skulle lure på det!! Men man må vel kunne innrømme at masse kladdemerker på osten ikke er så veldig appetittlig. Ikke minst er det koselig å pynte opp den kjedelige osten. Sistnevnte er vel den mest tungtveiende årsak til at jeg begynte med det.




Jeg trakk nok på smilebåndet da en av ungene kom hjem, helt fortørnet over oppdagelsen av at vennens hjem ikke bruker ostebånd! Og i samme åndedrett klaget over skitne fingermerker på osten deres. Så her er nok mine barn noe skadeskutt. Den dagen de flytter hjemmefra, forlanger de vel å få med seg et ostebånd:-)


Et søk på Google forteller at tidligere bruk av osteknapp strakte seg over ca 100 år. Den største anvendelsen var fra århundreskiftet til ca 1920. Knappen var mest knyttet til bykultur, ofte brukt på pensjonater o.lign. Båndet var gjerne blått og hvitt og med tunger. Jeg velger å tro at det var vanlig på landet og, jeg:-)


Så det jeg nå lurer på er om det er noen der ute (som er like sære som meg og mine) som anvender ostebånd i sitt daglige liv? Selv om det er en gammel tradisjon, har jeg kanskje klart å vekke minner om hva som ble brukt i riktig gamle dager.

Ha en riktig fin helg! Så håper jeg å høre fra dere:-) Klem fra Hjørdis